Lesetips 2011

Fra august har vi hatt en fast spalte med lesetips i avisa Fjell-Ljom.

Lesetips nr. 1

Av Åse Berg

Høstens Litteraturfest byr på en rekke interessante forfattere. Den første vi anbefaler er Eugene Schoulgin. Han er født i Norge, men har gjennom et langt liv bodd og reist mange steder rundt i verden. For mange rørosinger er han vel kjent, med hytte på Sundet. Både i vinter og i vår har han tilbrakt lange perioder her mens han skriver på en ny bok.

De bøkene vi vil trekke fram er først og fremst de tre bøkene om den norske Fredrik. Bøkene er skrevet i erindringsform. I Minner om Mirella treffer vi den ti år gamle Fredrik som sammen med familien ankommer Firenze, museenes og ruinenes by, i 1948. Faren som er russisk emigrant, skal fordype seg i sitt vitenskapelige arbeid. Familien tar inn på et pensjonat der Fredrik konfronteres med et fremmedartet miljø, eggende og skremmende, fargerikt og mørkt på samme tid. Det er en brytningstid for den unge gutten som mottar inntrykk som varer resten av livet. Romanen ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris i 1984.

I Frederico – Frederico! møter vi igjen Fredrik som ung mann. Romanen er for så vidt frittstående i forhold til Minner om Mirella. Fredrik er blitt en arrogant, illusjonsfylt drømmer og varmblodig erotiker. I bokens start kommer han til et pensjonat på Sjælland der resten av familien hans oppholder seg. Han har vært i Italia for å besøke kjæresten Mirella, et møte og en reise som har rystet ham. Romanen beretter om Fredriks selvoppgjør og hans forsøk på å bli klar over seg selv og forholdet til sine medmennesker.

Til slutt, i den tredje boka Salto mortale, møter vi den middelaldrende Fredrik. Her er han sammen med venner og broren på ski fra Enafors over Sylene til Ridalen til familiehytta. Boka gir oss innimellom interessante, små glimt fra Røros, til å kjenne seg igjen i for mange. Dette siste bindet er også en frittstående siste del av trilogien. Den er en ferd gjennom Fredriks liv i grenselandet mellom klarsyn og fortrengning, mellom følelse av samhørighet og isolasjon. Det er en fortelling om den bofaste nomaden, en flyktig gjest hos virkeligheten på langsom reise hjem. ”Du vil erstatte teoriene med bilder, er det slik? Er det fordi du tror summen av alt du husker, koblet sammen med det vi husker, skal bli ditt storslagne panorama? Men hvem sier at ikke årsakene til problemene i livet ditt rett og slett skyldes noe du har glemt - eller fortrengt? Eller noe vi husker galt? Kanskje produserer vi fiktive minner fordi vi ikke orker å se virkeligheten som den var?”

Øystein Rottem i Dagbladet sa det slik i sin omtale av boka: ”I hvilken utstrekning Schoulgin har «skrevet sitt liv» eller diktet til, eller om, på det livet han selv har levd, har jeg ingen formening om, men at avstanden mellom forfatter og hovedperson er papirtynn, kan det ikke herske noen tvil om.”

Lesetips nr. 2

Johan Mjønes er oppvokst i Orkanger, bosatt i Oslo. Han har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap og har yrkesbakgrunn som frilans pleieassistent, skribent, fotograf og skuespiller. Han debuterte med romanen "Terminalhastighet" i 2009. "Orkanger" (2010) er hans andre bok. I høst blir han å treffe under Litteraturfest Røros.

Omtale av boka Orkanger, av Johan Mjønes

v/Bente Løvseth

Tittelen på denne romanen henviser til stedet Orkanger, der handlingen i boka foregår, og er en roman om mobbing, hevn og livslangt skjebnefellesskap. Den forteller historien om Terje og Børge, to gutter som går på samme skole, hvor Terje blir utsatt for mobbing av Børge. Historien blir fortalt fra både mobberens og mobbeofferets synsvinkel, men med mest vekt på mobbeofferets opplevelser og følelser. Det hele er rystende lesning. Vi blir hjelpeløse tilskuere til de overgrep som mobbeofferet Terje blir utsatt for av mobberen Børge, og man kan ikke la være å undre seg underveis : hvor er de voksne, hjemme og på skolen, i denne forferdelige situasjonen? Etter et kattedrap flytter Terje og hans familie fra Orkanger, men som voksen mann og utdannet psykolog kommer han tilbake. Han har tatt sin kones etternavn, og blir derfor ikke gjenkjent. Som en skjebnens ironi blir han oppnevnt som sakkyndig i en barnefordelingssak mellom Børge og hans ekskone. Maktforholdet mellom mobbeoffer og mobber er plutselig endret. Nå er muligheten for hevn tilstede. Spørsmålet som da dukker opp, er selvsagt hvorvidt hevn er rett vei å gå, eller om det er bedre å legge ting bak seg. Eller er det kanskje ikke mulig å legge slike opplevelser bak seg? Terje prøver å være profesjonell i sitt arbeid med denne saken, men det er ikke lett. Det skal ikke røpes her hva som blir resultatet av barnefordelingssaken, ei heller hvordan det går med Terje og Børge. Les boka så får du svar! Romanen følger disse to fra barndom til voksen alder og til alderdom. Det er en tankevekkende roman med mange tråder som kan nøstes. Den viser blant annet hvordan våre handlinger kan påvirke andre menneskers liv, og hvilke konsekvenser våre handlinger kan få for andre mennesker, men den viser også hvordan våre handlinger kan slå tilbake på oss selv. Den utfordrer leseren til å reflektere over moralske spørsmål. Dette er en viktig bok å lese, ikke minst for ungdom. Det er et alvorlig tema som tas opp, og det gjør vondt å lese den, men noen ganger bør vi kanskje lese bøker som risper og klorer litt? Vi er alle en del av et samfunn. Alle spiller vi roller i andres liv. Noen ganger større, andre ganger mindre. Og noen ganger helt avgjørende.
 

Lesetips nr 3

Velsignet er de enkle ting av Per Arne Dahl.

Omtalen er skrevet av Eiliv Grue.

Per Arne Dahls siste bok, Velsignet er de enkle ting kom høsten 2010. I denne boken setter forfatteren fokus på hvor hektisk og materiell tilværelsen vår er blitt, og hvor godt det kan være å søke det nære, det rimelige og det levelige. «Hvorfor klarer vi ikke å leve mer i nuet? For vi henger enten igjen i det som var, eller vi foregriper det som skal komme,» skriver Per Arne Dahl.

Velsignet er de enkle ting er en invitasjon til å leve godt med den slitte buksa, i stedet for å slite seg ut med stadig å finne nye bukser. Den er en oppfordring til å leve mer og lengte mindre, en invitasjon til å være mer der vi er, i stedet for å kave i vei mot nye lykkeland.

Folk som aldri går i kirken stopper gjerne opp og lytter når Per Arne snakker, eller de blar i bøkene hans i bokhandelen. Hvorfor når han inn til så mange? Kanskje nettopp fordi han inviterer leseren til ærlig åpenhet om grunnleggende spørsmål. For ting er blitt veldig kompliserte. Men det som virkelig betyr noe, er like enkelt som for to tusen år siden, og like vanskelig. Det vil si, vi har gjort ting kompliserte, er hva Per Arne skriver om i boken – og hva vi kan gjøre med det.


Jeg vil også nevne boken Tro, håp og kjærlighet (2009) som handler om at uten håp mister vi livets horisont, og uten kjærlighet dør vi. Her skriver Per Arne Dahl utfordrende og aktuelt om troens, håpets og kjærlighetens kraft og muligheter, en bok hvor mye av Per Arne Dahls viktigste tankegods er samlet. Det er god grunn til å anta at dette er et tema han kommer sterkt tilbake til i den nye boken som vil kommer i oktober. Her vil han deler tanker og refleksjoner etter sorgarbeid han stod midt opp i etter 22. juli-katastrofen.

Hvem er han som vil holde foredrag under Litteraturfest Røros i Røros kapell 2. oktober? Kort sagt. Per Arne Dahl er 61 år, er prest i Den norske kirke, forfatter og skribent. Han er kjent som mangeårig spaltist i Aftenposten Søndag, er ofte brukt som andaktsholder i NRK, har vært engasjert i sjelesorg og kriser og vært leder av Institutt for Sjelesorg og Samlivssenteret på Modum Bad. Han var medlem av Bondevik-regjeringens verdikommisjon, har flere ganger vært nominert ved bispevalg i den norske kirke, men frasagt seg nominasjon.
Med begrunnelsen: «sin evne til å sprenge grenser i kommunikasjon mellom kirke og folk» har han siden 2004 vært statsstipendiat.
 

I oktober kommer hans nye bok: Å REISE SEG ETTER EN RYSTELSE – Gi håpet rom i denne tid!

Lesetips nr. 4

Skrevet av Marianne Moseng Breigutu

I bøkene om Jim og Pitbull-Terje av Endre Lund Eriksen møter vi to gutter på vei fra barneskole til ungdomsskole. I tillegg til alle de problemene som kommer naturlig når man er i denne alderen, har Jim og Pitbull-Terje særdeles problematiske foreldre. Det medfører komplikasjoner.

Det er Jim som fører ordet i bøkene, selv om det er Pitbull-Terje som har gitt bøkene tittelen. I Pitbull-Terje går amok kommer det en ny gutt i klassen til Jim. Av en eller annen merkelig grunn begynner denne nye gutten å dukke opp i livet hans også utenfor skolen. Plutselig sitter han for eksempel hjemme hos Jim og ser på fotoalbum med Jims mor. “Fra nå av er vi bestevenner”, sier gutten. “Ellers banker jeg deg!” Gutten heter Terje og har en pitbull hjemme – sier han. Jim derimot har en hemmelig bunkers. En dag blir bunkersen overtatt av den tilsynelatende livsfarlige Pitbull-Terje. Så blir bunkersen like plutselig knabbet av Kurt og Roger. Jim og Pitbull-Terje allierer seg for å få den tilbake.

I Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet dukker det opp en ny trussel mot Jim og Terje: Noen har sendt inn bekymringsmeldinger til barnevernet om dem og foreldrene deres. Noe må gjøres! I første omgang må Terje og faren flytte inn til Jim og mora. En omveltning som ikke er helt enkel for noen av dem. For å komplisere det hele enda mer, har de kommet i den alderen da det er påkrevd å skaffe seg dame. Jim og Terje går grundig til verks. Men heller ikke den saken er enkel. Og snart begynner de på ungdomsskolen!

Bøkene om Pitbull-Terje har enkelt språk og mye humor, og de egner seg for barn i alderen 11 år og oppover. Men hvem har sagt at voksne ikke også kan ha glede av å lese bøker beregnet for barn og ungdom? Bøkene om Jim og Pitbull-Terje er virkningsfulle påminnelser om den vanskelige overgangen fra barndom til ungdom, og en sår, men samtidig humoristisk fortelling om hvordan foreldrenes problemer påvirker barna. Jim lever med en mor som har alvorlig angst og som ikke tør å gå ut døra. Pitbull-Terje har en far med andre, like kompliserende problemer: Han er alkoholiker. Både Jim og Terje har det til felles at de tidvis er mer foreldre for sine foreldre enn omvendt. Eriksen klarer likevel det mesterstykket å skildre i utgangspunktet triste familiære omstendigheter på lettbeinte og morsomme måter.

Endre Lund Eriksen skriver bøker for barn, ungdom og voksne, samt filmmanus. I 2002 debuterte han med Pitbull-Terje går amok og fikk Kulturdepartementets pris for beste barne- og ungdomsbok. Boka ble filmatisert i 2005 og sett av over 200 000 på kino. Filmen fikk Amandaprisen for beste barne- og ungdomsfilm i 2006. Endre Lund Eriksen reiser mye rundt på skoler og forteller om skriving og lesing, eller holder skrivekurs. Historien om Jim og Pitbull-Terje fortsetter i bøkene Pitbull-Terje blir ond og Pitbull-Terje på sporet av den tapte far.

 

Lesetips nr. 5

Det nærmer seg Litteraturfest på Røros. Dagens lesetips er Kullunge av Monica Kristensen. Omtalen er skrevet av Åse Berg

Monica Kristensen overrasket de fleste da hun i 2007 debuterte som krimforfatter med boka Hollendergraven. ”Kuldekrim som varmer” skrev anmelderen i VG den gang. Dermed passer også krimforfatteren og ikke bare polarfareren Monica Kristensen godt inn i forhold til høstens tema for Litteraturfest Røros; Frost og varme.

Kristensen har lagt sin krimserie til Svalbard. Her er hun i en natur og et miljø hun kjenner godt fra sine egne år på øygruppa. Det spesielle gruvesamfunnet danner ramme om historiene hennes. I Kullunge er det den lille Ella som forsvinner fra Kullungen barnehage en bitende kald februardag. Sporene fører etter hvert til den gamle taubanestasjonen og senere til en nedlagt gruvegang. Sysselmannens kontor må få hjelp fra Kripos for å løse mysteriet. Men før vi kommer så langt har vi fått fler glimt fra det spesielle miljøet blant menneskene. Noen finner seg ikke til rette i mørketida, det er både problemer med alkohol, utroskap og sjalusi, men også omtanke og støtte. Her er snøscooterkjøring under vanskelige forhold, tjuvslakting av rein og smugling, reketrålere i risikofylt farvann og overnatting i skrøpelige hytter i dårlig vær. Monica Kristensen skriver drivende godt og har grundige kunnskaper. Parallelt med forsvinningssaken foregår det en historie som starter noen uker tidligere. Etter hvert binder de to historiene seg sammen.

Alle kapitlene som har handling fra gruvene, innledes med noen strofer av Gruvesangen, og vi har lest hele sangen når vi kommer til enden av boka. Skildringene fra gruva er slik at vi føler vi selv er med ned i de trange gangene. Små humoristiske glimt finnes også, som det at det for noen år siden brått ble slutt på den kulturhistoriske interessen for å undersøke spor etter eldgammel gruvedrift da en historiker slo seg halv fordervet. Sysselmannen fikk nok og fredet hele det gamle gruveområdet. Overtro er det også blant gruvearbeiderne. Noen tror fullt og fast på sjettema-an, den ekstra mannen bakerst som ingen vet hvem er. Akkurat det brakte tankene til Christianus Sextus og Kristian Kommandant som i Tårnvekteren hvisket ”Nei, nå tror je at den andre man’n er ute og fæles –”.  En som går igjen i gruvene er visst ikke uvanlig.

For mange rørosinger bør Kullunge og også de andre krimbøkene til Monica Kristensen gi mye gjenkjenning. Nå i høst kom den fjerde boka hennes fra dette miljøet der sysselmannsbetjenten Knut Fjeld er den sentrale personen. Et miljø som gjør at hennes krim er annerledes og har gitt henne mange lesere.
I Menighetshuset lørdag under Litteraturfestens vandring vil Monica Kristensen fortelle om denne siste boka; Den døde i Barentsburg.

Lesetips nr. 6

Skrevet av Inger Anne O. Langøien

Mange lesere kjenner Herbjørg Wassmos bøker og er glade i dem. Nå kan forfatteren treffes på Litteraturfest Røros. Der skal hun særlig snakke om den siste romanen sin, Hundre år. Etter debuten sin i 1976 med Vingeslag, var det i 1981 det virkelige gjennombruddet kom, med romanen om Tora i Huset med den blinde glassveranda. Et sårt og opprivende portrett av en jentunge som blir utsatt for incest. Hennes liv og skjebne fortsettes i Det stumme rommet og Hudløs himmel. Trilogien om Dina skaffet Herbjørg Wassmo mange nye lesere. Hun har også skrevet samtidsromaner om samliv og blant annet trafficing.
Kvinners liv er et viktig tema i Wassmos bøker. Et annet hovedtema er nordnorsk natur og kultur. Hundre år forener disse motivene. Hundre år er ingen trist roman. Den forteller i romans form historien om Herbjørg Wassmos formødre. Sjøl om incestmotivet er tilbake, er den ikke så hjerteskjærende ”hudløs” som trilogien om Tora. Frodige, handlekraftige, kjærlighetssøkende damer tar tak i livene sine sjøl. Om de er underlagt tidens begrensninger for kvinners muligheter, finner de måter å bruke kreftene og talentene sine på som ofte sprenger disse grensene. Noen får den mannen de vil ha og noen greier å leve et rikt liv med den mannen de får. Kjærligheten og samlivet er viktig i livene deres og fører til mange gleder og vanskeligheter. Dette gjelder særlig forfatterinnens ”oldemor” Sara Susanne, som får stor plass i romanen. Hennes liv er spennende og forteller i tillegg mye om livet på kysten i ei hard tid, men også ei tid med mange muligheter. Den eneste som kanskje blir fanget av skjebnen og føyer seg etter sin ulykke, er forfatterens mor, som ikke klarer å stå opp mot en egoistisk og sjølmedlidende mann og beskytte datteren sin mot hans misbruk. Men jenta har sin måte å overleve på. Hun skriver og bruker ordene til å leve sitt eget liv. Sjøl om opplevelser som skulle være fine blir ødelagt av ”han”, og oppgjøret med moren glipper på morens dødsleie, så aner vi at hun vil klare seg i livet og finne sin egen vei.
Hundre år er en spennende, innholdsrik roman som forteller mye om livet på kysten av Nordland på 1800-tallet særlig, samtidig som den har fascinerende kvinneportretter, et rikholdig persongalleri og mye humor og dramatikk.